onsdag 10. desember 2014

Money

Fattig som jeg er blir jeg stadig påmint hvor utrolig vanskelig det kan være å ikke ha penger, og hvor avhengig man faktisk ER av penger for å gjøre ting. Alt blir et struggle. 

"Nei, jeg kan ikke bli med ut, har ikke engang nok til inngangspenger" 
"Hvis jeg prioriterer litt nå så kanskje jeg kan få råd til en ny hm-neglelakk"
"Ja! Jeg tar gjerne en kaffe, må bare se om vi har nok panteflasker"
"Jeg skulle gjerne kommet, men jeg har ikke råd til tog"
"Jeg kan ikke kjøpe julegave til deg i år, så ikke kjøp noe til meg"
"Er det greit om du får julegaven din etter jul?"
"Shiiit, denne mascaraen er tørr! Jeg får vanne den for fjerde gang"
"Jeg blir gjerne med og ser på deg shoppe(?)"



Jeg klarer ikke å jobbe mye ved siden av skolearbeidet, har ikke tid til å bruke på å lete og lete etter en deltidsjobb, og det er veldig vanskelig å finne noen i området som tilfeldigvis trenger en tilkallingshjelp et par ganger i uken. Jeg er ganske girly, og ganske materialistisk. Jeg er fullstendig avhengig av dyr sminke i god kvalitet, og jeg liker å stelle med neglene og håret. Jeg elsker klær og fashion, jeg elsker smykkesaker - ringer, øredobber, armbånd - i litt god kvalitet (f.eks sølv, ekte stener). Jeg elsker å kjøpe all musikken jeg virkelig liker på CDer, og å ha alle favorittseriene mine på DVD eller Bluray. Ikke noe av dette er min største concern. Det har kommet til det punktet at jeg må si nei til å bil med på ting, kun fordi jeg ikke har råd. Jeg er så heldig at jeg kan trene Pole mens jeg venter på at kurs i mitt nivå skal settes opp, men jeg skulle gjerne trent mer. Da blir spørsmålet, kan jeg klare å spare opp 199 i måneden for et medlemskap på Fresh? Hva er det jeg da kanskje ikke får råd til? Og hvem skal jeg gi julegave til i år? Hvem av mine nærmeste var det som ikke fikk bursdagsgave av meg i 2014? Vent, alle? Kan det stemme? 

Dette er ikke et "ååå, stakkars meg, jeg har ikke vært på shopping på hundre år"-innlegg. Jeg mener ikke å høre overfladisk ut. Jeg har 30 skinnjakker og sikkert 15 par boots. Alt jeg prøver å få frem er hvor avhengig man er av penger i dag. Det å kun sitte hjemme, og måtte gi vennene og søstrene sine gaver først etter jul er ydmykende. Enda mer ydmykende er det når venner betaler tog for meg, kjøper kaffe til meg, eller slektninger tilbyr å betale både ditt og datt fordi de vet hvor blakk jeg er.

Jeg har det som regel helt supert. Min beste venn i gangeavstand, og de andre nærmeste besøker meg støtt og stadig. Men jeg hater å si nei, hater å låne penger, hater å få penger, men er stuck med skole, og får ikke jobb som er fleksibel nok. "Ja men jeg kan jo bare betale deg tilbake hvis du tar toget!" Nei.

:-(

4 kommentarer:

  1. Det er kjipt for oss også! Fælt å se deg ikke ha det bra ;(

    SvarSlett
    Svar
    1. Quote #1: "Dette er ikke et "ååå, stakkars meg, jeg har ikke vært på shopping på hundre år"-innlegg"

      Quote #2: "Jeg har det som regel helt supert"

      Slett