tirsdag 26. august 2014

My muse



Det er ikke så ofte man kommer over mennesker (enten man fysisk møter dem eller ei) som man umiddelbart bare vet kommer til å bli en stor del av livet sitt. For meg er Shirley Manson en sånn person. Det første som veltet meg av stolen, so to speak, var ansiktet hennes da hun først dukket opp i Terminator: the Sarah Connor Chronicles. Jeg bare måtte tegne henne, det var det første jeg tenkte. Deretter musikken - både i og utenfor Garbage. Hun skriver utrolig bra, ærlige tekster, har en utrolig tilstedeværelse og intens karisma på scenen, og en fantastisk stemme. Som badass terminator er hun dritskummel og helt spiselig, loooveit.

Hun er en dame som er straight forward - som ikke er redd for å ytre meningene sine og kaste et lys på alle de grusomme tingene som foregår i verden, enten det er globale kriser\katastrofer eller menneskers individuelle problemer (går ikke det gjerne hånd i hånd?). Mange som er fan av Garbage anklager henne for å være sint, og ber henne slappe av. De vil vel heller bare høre hvordan det går i studio, se bilder av den vesle hunden hennes og tenke at alt er tralala og peachy keen. Musikk er for mange en måte å rømme fra alle problemer, og når en favorittmusiker da stadig tar dem opp blir det kaos i systemet dems. Jeg derimot, liker kaoset. Det å være skarp, observant å vise en interesse og et ønske om en bedre verden er alltid en bra ting.

MEN nå bare babler jeg... jeg skulle egentlig bare gi en liten shout out til denne dama da hun blir 48 år i dag. Fra og med i fjor har det blitt tradisjon å feire hennes bursdag, så i kveld kommer Silje. Da kan vi skåle for musikk, indre og ytre skjønnhet, ærlighet, og en bedre verden.

1 kommentar:

  1. Shirley er fantastisk kul, og utrolig dyktig ja! Hun hadde nok blitt supersmigret over dette innlegget ;)
    Ofte skulle jeg ønske at ens idoler fikk vite hvor enestående de faktisk er, og hvor stor del av livet de utgjør!

    SvarSlett